Du kjenner kanskje ikke begrepet PFAS, men du har sannsynligvis vært i kontakt med dem. PFAS er en forkortelse for per- og polyfluoralkylstoffer og betegner en stor gruppe kjemikalier som brukes til å gjøre produkter motstandsdyktige mot vann, olje og fett.
Disse egenskapene har gjort dem spesielt nyttige i matemballasje, der de hjelper papir og kartong med å tåle fet eller fuktig mat. Problemet er at mange PFAS er svært persistente i miljøet, noe som har gitt dem kallenavnet «evighetskjemikalier». Nå er nye begrensninger i ferd med å endre fremtiden for PFAS i emballasje, samtidig som forskere og produsenter ser etter tryggere måter å gi papir de samme nyttige beskyttende egenskapene på.
Papir absorberer naturlig væske, noe som vanligvis er en av dets styrker, men i matemballasje kan det bli et problem. En takeaway-eske eller matinnpakning av papir må holde på innholdet uten å bli mettet av olje, fett eller fuktighet. PFAS har tradisjonelt blitt brukt til å skape en barriere mellom maten og papiret, slik at fiberbasert emballasje motstår stoffer som ellers ville trengt inn i den. Effektiviteten er én av grunnene til at PFAS har vært brukt i matemballasje av papir og kartong i flere tiår.
Bekymringen gjelder hva som skjer med PFAS etter at de har gjort jobben sin. Mange er svært persistente, noe som betyr at de ikke brytes lett ned i miljøet. Enkelte PFAS kan også bli værende i menneskekroppen dersom de inntas, og visse stoffer i gruppen er blitt knyttet til helseproblemer. PFAS er en stor og variert gruppe, så kjemikaliene oppfører seg ikke likt. Likevel har persistensen og den utbredte forekomsten ført til at myndighetene undersøker langt nøyere hvor de brukes, og hvordan eksponeringen kan reduseres.
Denne granskingen har nå nådd matemballasje i Europa. Den 12. august 2026 trådte nye krav i kraft under Den europeiske unions forordning om emballasje og emballasjeavfall (PPWR), noe som innebærer at emballasje beregnet for kontakt med mat som bringes i omsetning på EU-markedet, må overholde angitte grenseverdier for PFAS. Reglene omfatter ulike PFAS-konsentrasjoner, inkludert grenser for enkeltstoffer og for PFAS totalt. Emballasje som allerede var brakt i omsetning før 12. august, kan fortsatt være på markedet, men ny matemballasje som bringes i omsetning på EU-markedet etter denne datoen, må oppfylle kravene.
Disse EU-reglene er del av en langt bredere innsats for å redusere bruken og utslippene av disse kjemikaliene, og et separat forslag som omfatter PFAS mer generelt, er fortsatt til behandling.
I februar 2026 publiserte den britiske regjeringen sin første PFAS-plan, som beskriver hvordan den vil kartlegge hvor PFAS kommer fra, hvordan de beveger seg gjennom miljøet, og hvordan den løpende eksponeringen kan reduseres. Planen omfatter spesifikt testing av matemballasje, som poser til mikrobølgepopcorn og pizzakartonger, for å bidra til å identifisere hvor PFAS finnes og danne grunnlag for fremtidige tiltak.
For emballasjeprodusenter er utfordringen ganske enkel å beskrive: Hvis PFAS ikke lenger kan brukes, hva kan erstatte dem?
PFAS-fri papiremballasje blir stadig viktigere. Forskere undersøker belegg og behandlinger som kan gjøre papir motstandsdyktig mot fett og fuktighet uten bruk av fluorerte kjemikalier. Dette omfatter materialer basert på stivelse, cellulose, proteiner, kitosan og alginater, i tillegg til andre biobaserte belegg og barriereteknologier.
I stedet for å endre selve papiret slik at det avviser olje og vann, kan et svært tynt beskyttende lag legges på overflaten. Utfordringen er å få dette laget til å fungere godt nok i matemballasje i praksis, samtidig som materialet fortsatt er praktisk å produsere og, ideelt sett, kompatibelt med resirkulering eller kompostering.
PFAS-fri betyr ikke automatisk bærekraftig. Å erstatte PFAS med et annet belegg er ingen garanti for at emballasjen får lavere miljøpåvirkning. Forskning på alternativer til PFAS ser derfor på langt mer enn om et materiale kan holde fett ute. Den vurderer også mattrygghet, ytelse, kostnader og resirkulerbarhet.
Det er derfor biobaserte materialer vekker så stor interesse. Nyere forskning har undersøkt plantebaserte polysakkarider, proteiner og vokser som mulige bestanddeler i bærekraftig matemballasje, i tillegg til cellulosebaserte materialer og andre fornybare ressurser. Disse tilnærmingene kan gjøre det mulig for papiremballasje å beholde sin nyttige fiberbase, samtidig som den får barriereegenskapene som kreves i moderne matemballasje. Forskerne understreker imidlertid også at det fortsatt finnes utfordringer knyttet til ytelse, kostnader og produksjon av disse materialene i stor skala.
Overgangen bort fra PFAS handler ikke bare om å finne en kjemisk erstatning. Den oppmuntrer til en ny vurdering av hvordan matemballasje av papir utformes fra grunnen av. I stedet for å basere seg på svært persistente stoffer for å få papir til å oppføre seg annerledes, ser produsenter og forskere på hvordan fiber, belegg og barriereteknologier kan fungere sammen.
Det finnes heller ingen enkeltløsning som fungerer for alle typer matemballasje. Et papirkaffebeger, en pizzakartong og en bakervareinnpakning må alle tåle ulike kombinasjoner av varme, fuktighet og fett. Den raske utviklingen av PFAS-fri emballasje tyder imidlertid på at bransjen allerede beveger seg mot et bredere utvalg av alternativer.
EUs nye regler markerer et viktig punkt i denne overgangen. Når PFAS-begrensningene for matemballasje nå er trådt i kraft, handler presset for å utvikle effektive alternativer ikke lenger bare om å forberede seg på fremtidig lovgivning, men om en umiddelbar emballasjeutfordring som må håndteres.
Kilder
https:\/\/echa.europa.eu\/hot-topics\/perfluoroalkyl-chemicals-pfas
https:\/\/www.gov.uk\/government\/publications\/pfas-plan
https:\/\/eur-lex.europa.eu\/eli\/reg\/2025\/40\/oj
https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0921344925003064
American Latina
Brazil
Czech
Finnish
France
Germany
Italy
Norway
North America
Polish
Portugal
South Africa
Swedish
Spanish
United Kingdom 






