Elektronisk kommunikasjon presenteres ofte som et «grønt» alternativ til papir. E-post, skylagring eller betaling av regninger og kontoadministrasjon på nett tilbyr raske, rimelige og effektive alternativer til papirbasert kommunikasjon og dokumenthåndtering, men de høye miljøkostnadene ved den stadig voksende digitale infrastrukturen blir stadig vanskeligere å ignorere, med økende energiforbruk og betydelig bruk av ressurser som sjeldne jordartsmetaller og vann. Det er viktig å undersøke de oversette miljøkonsekvensene av elektronisk kommunikasjon og forstå den reelle bærekraften ved digitale løsninger sammenlignet med papirbaserte alternativer.
Satsingen på digital kommunikasjon, datalagring og andre trender har ført til enorme serverparker som kjører døgnet rundt, hele året, og forbruker svimlende mengder elektrisitet. For eksempel avslørte en rapport i The Times (UK) at vannforbruket som kreves for ChatGPT, er fire ganger høyere enn tidligere anslått. I tillegg søker teknologigiganter som Google og Amazon etter nye energikilder, blant annet kjernekraft, for å drive datasentrene sine. Disse sentrene er avgjørende for elektronisk kommunikasjon og datalagring, og står nå for en betydelig andel av det globale elektrisitetsforbruket.
I løpet av det siste tiåret har det globale markedet opplevd betydelig vekst i utviklingen av datasentre, drevet av den økende etterspørselen etter digitale tjenester og nettskybasert databehandling.
- Vekst i kapasiteten: I første halvdel av 2024 økte tilbudet i de primære datasentermarkedene i Nord-Amerika med 10 %, med en kapasitetsøkning på 515 megawatt (MW). Sammenlignet med året før tilsvarer dette en vekst på 24 %, med totalt ytterligere 1 100,5 MW.
- Byggeboom: Ved midten av 2024 hadde datasenterkapasiteten under bygging i Nord-Amerikas største markeder økt med rundt 70 % sammenlignet med året før, og nådde rekordhøye 3 077,8 MW.
- Datasentre for samlokalisering kan huse flere selskaper i én bygning og tilby plass til detaljhandel, engrosvirksomhet eller begge deler. Ved utgangen av 2024 vil det finnes 5 186 datasentre for samlokalisering over hele verden, og dette antallet kan øke til 7 640 innen 2030.
- Hyperskala-datasentre er store, eksternt plasserte anlegg med større kapasitet for nettskybasert databehandling enn bedriftsdatasentre. Skytjenesteleverandørene Amazon Web Services (AWS), Microsoft Azure, Google Cloud Platform (GCP), IBM, Alibaba og Oracle investerer milliarder av dollar i bygging av datasentre over hele verden. Dette vil øke antallet hyperskala-datasentre fra 523 i 2024 til 738 i 2030.
Fremveksten av massive serverparker for å støtte digital kommunikasjon og datalagring lover effektivitet og bekvemmelighet. Miljøkostnadene ved denne utviklingen er imidlertid betydelige. Serverparker krever enorme mengder energi og vann til kjøling, og benytter ofte ikke-fornybare energikilder. I tillegg krever den økende etterspørselen etter digital infrastruktur ressurskrevende produksjon av servere og annen maskinvare. Selv om selskaper feilaktig fremstiller redusert papirbruk som miljøvennlig, tar de ikke hensyn til den digitale løsningens samlede miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet.
Veksten i antall enheter
Veksten i antallet forbrukerenheter skaper også miljøutfordringer. Hvert år produseres og fraktes millioner av smarttelefoner, nettbrett, smarte apparater og bærbare datamaskiner over hele verden. Disse enhetene krever sjeldne jordartsmetaller, genererer elektronisk avfall, forbruker betydelige mengder energi under produksjonen og bruker store mengder datakraft. Den økte avhengigheten av mobil og digital kommunikasjon på tvers av disse enhetene forsterker elektronikkindustriens samlede miljøpåvirkning.
Av de 62 milliarder kiloene med elektronisk avfall som ble generert over hele verden i 2022, ble bare 22,3 % offisielt dokumentert som korrekt innsamlet og resirkulert. Siden 2010 har veksten i mengden elektronisk avfall vært nesten fem ganger større enn den formelle innsamlingen og resirkuleringen. Europa produserte omtrent 13 millioner tonn elektronisk avfall i 2022. Økende mengder elektronisk avfall, feilaktig og uforsvarlig behandling samt deponering gjennom forbrenning eller på fyllinger utgjør betydelige utfordringer for miljøet og menneskers helse. Som følge av mangelfull håndtering av elektronisk avfall slippes det hvert år ut 58 tusen kg kvikksølv og 45 millioner kg plast som inneholder bromerte flammehemmere i miljøet.
Papir: Et mer bærekraftig valg
Mange virksomheter er raske til å stemple papir som miljøskadelig, med bekymringer knyttet til avskoging og ressursbruk. Papirindustrien har imidlertid gjort store fremskritt innen bærekraft, og papir er det mest resirkulerte materialet i Europa, med 54 millioner tonn papir samlet inn og resirkulert i 2023. Dette ga en resirkuleringsgrad på 79 %. I dag kommer papirprodukter hovedsakelig fra skoger som forvaltes på en ansvarlig måte. I Europa sørger strenge standarder som FSC (Forest Stewardship Council) og PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) for at papirproduksjonen ivaretar skogenes helse og fremmer biologisk mangfold.
Forskning viser at overgang fra papirbasert kommunikasjon til digital kommunikasjon ikke eliminerer miljøskader. Energiforbruket, ressursbruken og avfallet som genereres av elektronisk kommunikasjon, overses ofte i virksomheters retningslinjer for bærekraft. Two Sides har vist at myten om at elektronisk kommunikasjon er «grønn», først og fremst drives av markedsføring, ikke av fakta.
Den energikrevende fremtiden for elektronisk kommunikasjon
Satsingen på digital kommunikasjon og AI-løsninger fortsetter å vokse, og det samme gjør infrastrukturen som kreves for å støtte dem. Datasentre, serverparker for utvinning av kryptovaluta og anlegg for AI-prosessering krever betydelige investeringer i energi- og vannressurser. Selv om elektronisk kommunikasjon ofte markedsføres som et mer bærekraftig alternativ til papir, er det tydelig at digital infrastruktur er en energi- og ressurskrevende industri.
I motsetning til dette peker papirindustriens avhengighet av fornybare skoger og økende sirkularitet mot en mer bærekraftig fremtid for fysiske kommunikasjonsmetoder. Når vi fortsetter å undersøke miljøkostnadene ved valgene våre, er det avgjørende å erkjenne at den digitale verdenen også har et betydelig karbonavtrykk.
For virksomheter som ønsker å ta miljøansvarlige beslutninger, er det viktig å vurdere hele livsløpet til kommunikasjonsmetodene – både digitale og papirbaserte. Ved å bruke papir på en ansvarlig måte og støtte opp under papirprodukters sirkularitet kan vi bidra til å balansere kommunikasjonens miljøpåvirkning i den moderne verden.
American Latina
Brazil
Czech
Finnish
France
Germany
Italy
Norway
North America
Polish
Portugal
South Africa
Swedish
Spanish
United Kingdom 






