Etter hvert som de nye reglene nærmer seg, er det mange som spør hvordan avgiften vil påvirke emballasjepraksis, produktpriser og fremtiden for resirkulering i Storbritannia.
Storbritannia forbereder innføringen av en ny emballasjeavgift under ordningen for utvidet produsentansvar (EPR) – et tiltak som vil flytte det økonomiske ansvaret for håndtering av emballasjeavfall fra skattebetalerne til virksomhetene som produserer emballasjen. Med potensial til å innbringe opptil 2 milliarder pund årlig er ordningen utformet for å oppmuntre selskaper til å ta i bruk mer bærekraftig emballasje og forbedre infrastrukturen for resirkulering. Den skaper imidlertid også bekymring for økte kostnader for både virksomheter og forbrukere.
EPR-ordningen er en offentlig politikk som krever at virksomheter dekker kostnadene ved håndtering og resirkulering av emballasjematerialene de bringer i omsetning. Det innebærer at selskaper må ta ansvar for hele livssyklusen til produktene sine, fra produksjon til avhending. Under ordningen må virksomheter rapportere hvor mye emballasje de bruker, og hvilken type emballasje det er, og fra og med 2025 skal de betale avgifter basert på disse opplysningene.
Department for Environment, Food & Rural Affairs (Defra) hevder at EPR-ordningen vil gi insentiver til mer bærekraftig emballasje og bidra til å redusere avfallets miljøpåvirkning. Ved å gjøre produsentene økonomisk ansvarlige håper regjeringen å stimulere til innovasjon innen emballasjedesign og finansiere forbedringer i resirkuleringssystemene.
En av de viktigste virkningene av EPR-ordningen vil være på hvilke typer emballasje virksomhetene bruker. Ettersom avgiftene baseres på emballasjematerialenes vekt og resirkulerbarhet, vil selskaper ha økonomiske insentiver til å gå over til materialer som er enklere og billigere å resirkulere.
For eksempel kan papirbasert emballasje bli tatt i bruk i større utstrekning på grunn av sitt lavere miljøavtrykk og sin utbredte resirkulerbarhet. Papir og papp er allerede blant materialene som resirkuleres mest i Storbritannia, med en resirkuleringsgrad på over 80 %. Virksomheter som ønsker å begrense de økonomiske konsekvensene, kan gå over til papirbaserte alternativer for produktemballasje, særlig for varer som tradisjonelt har vært pakket i plast.
Det er imidlertid bekymring for at selskaper kan velge lett plastemballasje for å redusere kostnadene, selv om disse materialene er vanskeligere å resirkulere. Glassemballasje er riktignok fullt resirkulerbar, men er tyngre og kan bli et mindre attraktivt alternativ på grunn av de høyere tilknyttede avgiftene. Uten nøye myndighetstilsyn kan avgiften utilsiktet føre til en overgang til mindre bærekraftige materialer.
EPR-ordningen forventes å påføre produsentene betydelige kostnader, som mange bransjeeksperter advarer om kan bli veltet over på forbrukerne. Marks & Spencer anslår for eksempel at selskapet vil få en årlig regning på 40 millioner pund som følge av de nye emballasjeavgiftene. På samme måte advarer British Retail Consortium om at de 2 milliardene pund som kreves inn årlig, vil bli en betydelig belastning for detaljhandelen og føre til økte priser på dagligvarer.
For produsenter av papiremballasje kan dette innebære både en utfordring og en mulighet. Selskaper som bruker resirkulert eller bærekraftig produsert papir, kan dra nytte av overgangen bort fra plast, men de økte kostnadene ved å oppfylle kravene kan legge press på mindre emballasjeprodusenter, særlig de som ikke har ressurser til raskt å gå over til nye materialer.
Denne kostnadsøkningen kommer på et tidspunkt da husholdningene allerede opplever økonomisk press på grunn av økende inflasjon og levekostnader. Enkelte bransjeledere, som Stuart Machin, administrerende direktør i Marks & Spencer, mener at regjeringen rammer detaljhandelen urettferdig, noe som kan føre til tap av arbeidsplasser og ytterligere økonomisk belastning.
Selv om EPR-ordningen skal forbedre infrastrukturen for resirkulering, er det bekymring for hvordan pengene som kreves inn, vil bli brukt. Kritikere hevder at lokale kommuner kan bruke midlene til å dekke budsjettunderskudd i stedet for å investere i bærekraftige systemer for avfallshåndtering. Hvis pengene ikke øremerkes miljøprosjekter, kan hovedmålet om å redusere emballasjeavfallet bli svekket.
Dette er særlig presserende ettersom mange lokale kommuner fortsatt opplever økonomisk press. Emballasjeavgiften forventes å avhjelpe noe av dette presset ved å gi finansiering til avfallsinnsamling og resirkuleringsprogrammer. Men med mindre det er åpenhet og ansvarlighet rundt hvordan midlene fordeles, kan befolkningen oppleve liten forbedring i resirkuleringstjenestene, til tross for økte kostnader.
Alt dette tatt i betraktning gir EPR-ordningen en mulighet for innovasjon innen emballasje. Selskaper som investerer i bærekraftig emballasje nå, kan oppnå et konkurransefortrinn etter hvert som forbrukernes etterspørsel etter miljøansvarlige produkter fortsetter å øke. Papirbasert emballasje, som allerede er et ledende bærekraftig valg, vil sannsynligvis spille en sentral rolle i å oppfylle nye myndighetskrav og samtidig begrense miljøpåvirkningen.
For virksomheter blir det avgjørende å balansere kostnadsstyring med bærekraftsmål. For forbrukere er håpet at økte investeringer i infrastruktur for resirkulering vil føre til bedre avfallshåndtering og mer åpen og effektiv miljøpolitikk.
Når Storbritannia navigerer gjennom denne betydelige politiske endringen, er én ting klart: Måten vi pakker, kjøper og resirkulerer varer på, står foran en omfattende forvandling.
American Latina
Brazil
Czech
Finnish
France
Germany
Italy
Norway
North America
Polish
Portugal
South Africa
Swedish
Spanish
United Kingdom 






